Utskick 150217

1. SESSIONER VID NORDISKA UTBILDNINGSHISTORISKA KONFERENSEN (UPPSALA)
2. UDDANNELSEHISTORIE 2014: SKOLEANORDNINGERNE AF 1814. DANMARKS SKOLE I ET TRANSNATIONALT LYS
3. NORDIC JOURNAL OF EDUCATIONAL HISTORY PÅ NORSKA LISTAN
4. DISPUTATION “SKOLHUSET SOM KULTURMINNE” (GÖTEBORG)
5. PUBLIKATIONER

1. SESSIONER VID NORDISKA UTBILDNINGSHISTORISKA KONFERENSEN (UPPSALA)
Det 28 sessioner som antagits till Sjätte nordiska utbildningshistoriska konferensen (20-21 augusti 2015) finns nu publicerade på konferensens hemsida, http://int.blasenhus.uu.se/utbildningshistoria15/ Konferensen kommer alltså att få ett mycket brett och omfattande program, som passar väl till dess tvärvetenskapliga inriktning.

Under de närmaste dagarna kommer presentationerna av sessionerna att finjusteras och kompletteras med en del ytterligare information, bland annat om sessionernas språk och de papers som presenteras vid dem.

Trots att konferensensen program därmed är spikat, finns det fortfarande möjlighet att anmäla sitt deltagande utan paper. Deadline för anmälan utan paper är satt till den 30 april 2015. Anmäler sig gör man genom att registrera sig på konferensens hemsida, under fliken ”Registrering”.

Frågor riktas med fördel till konferensgeneralen Sara Backman Prytz, utbildningshistoria@edu.uu.se

Hemsida: http://int.blasenhus.uu.se/utbildningshistoria15/
Följ oss också gärna på twitter, @utbhistkonf, eller på facebook: https://www.facebook.com/nuknr6

2. UDDANNELSEHISTORIE 2014: SKOLEANORDNINGERNE AF 1814. DANMARKS SKOLE I ET TRANSNATIONALT LYS

Artiklar

Del 1: Udblik
Education and the State: Whatever Happened to Education as a Public Good? Af Andy Green

Fra dansk provins til konstitusjonell stat. Arbeidet for en norsk skolelovgivning 1814 til 1827.
Af Tone Skinningsrud og Randi Skjelmo

En politisk illusion? 1842 års folkskolestadga och den svenska folkskolan.
Af Johannes Westberg

Udvikling af det finske folkeskolevæsen fra 1860’erne til 1920’erne.
Af Merja Paksuniemi

Del 2: Perspektiver på skolehverdag og pædagogik
Brahetrolleborg som eksponent for det moderne.
Af Ingrid Markussen

Skoletid. Elevtimetal i folkeskolens 7. klasse 1814-2014.
Af Signe Holm-Larsen
Bilag til Skoletid. Elevtimetal i folkeskolens 7. klasse 1814-2014.

Indførelsen af den indbyrdes undervisningsmetode i Danmark, dens konkrete udformning som disciplinær teknik i klasselokalet og dens internationale variationer.
Af Claus Munch Drejer, Niels Reeh og Jesper Eckhardt Larsen.

Oversigter, anmeldelser m.v.

I år holder skolen fødselsdag – hurra, hurra, hurra! Om jubilæet Skole i 200 år. Af Anne Katrine Gjerløff

Mærke-hjertesager og adgangskrav. Uddannelserne i folketingsåret 2013-2014. Af Signe Holm-Larsen

Dansk uddannelseshistorisk bibliografi 2013. Af Christian Larsen

Læreruddannelse i mere end 200 år – om mindestuerne i Jonstrup. Af Signe Holm-Larsen

Anmeldelser

För mer info, se http://www.uddannelseshistorie.dk/

3. NORDIC JOURNAL OF EDUCATIONAL HISTORY PÅ NORSKA LISTAN
(vidarebefordra gärna till era respektive nätverk!)

In the past year the NJEdH (http://ojs.ub.umu.se/index.php/njedh/) has published two issues with a total of 9 high quality articles. The journal has also been acknowledged as an approved publication channel for Nordic researchers by some very important authorities. The most important is probably the Norwegian Register for Scientific Journals, Series and Publishers, which is used in order to evaluate and assess research, not only by Norwegian research councils and universities, but also by other Nordic research councils and universities all over Scandinavia. As for quantitative evaluations, an article in the NJEdH is now on par with an article in many of the most important journals in the field, including Paedagocia Historica. Other databases that has listed the NJEdH as an authorized publication channel includes the Danish Ministry of Higher Education and Science.

Future issues of the NJEdH include the special issue of this spring (vol. 2, no. 1): Educational Finance, which is edited by Associate Professor Johannes Westberg, Uppsala University. Next spring-issue (vol. 3, no. 1) will probably be a special issue from the 6th Nordic Conference on the History of Education (to be held in Uppsala, August 2015). Starting this spring we will also include a review section in the journal. We welcome submissions of books that deal with the history of education, especially in the Nordic context, for review.
Well written manuscripts on the educational past of the Nordic region are always welcome to be submitted on the website (http://ojs.ub.umu.se/index.php/njedh/about/submissions), and the autumn issues of both 2015 and 2016 will be freestanding open issues. Your submission is welcome!

4. DISPUTATION “SKOLHUSET SOM KULTURMINNE” (GÖTEBORG)
Disputation i Kulturvård
Naturvetenskapliga fakulteten, Göteborgs universitet

Titel: ”Skolehuset som kulturminne: Lokale verdier og nasjonal kulturminneforvaltning
Författare:Leidulf Mydland, Riksantikvaren, Norge”

Opponent:Professor Torunn Selberg, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, Bergen

Tid: 12 mars 2015, 13.00.
Adress: Institutionen för kulturvård, Stora Hörsalen, Geovetarcentrum, Guldhedsgatan 5C, Göteborg

Avhandlingen kan laddas ned på följande adress: http://hdl.handle.net/2077/37792
Kan även beställas på denna adress: Acta Universitatis Gothoburgensis, Box 222, 40530 Göteborg
http://www.ub.gu.se/publicera/acta/univ/gsc.xml

Abstract
Etter at fastskoleloven ble vedtatt i 1860 ble det bygget over 4600 skolehus. Ved århundreskiftet fikk nærmere 80 prosent av befolkningen sin utdannelse i disse grendeskolene, som oftest kun hadde ett klasserom. Disse små skolene fikk imidlertid stor betydning for folkeopplysning, demokratiutvikling og nasjonsbyggingen i en periode hvor embetsmennenes makthegemoni skulle erstattes av folkevalgte institusjoner. Skolehusene ble også viktige redskap og arenaer for blant andre målrørsla, avholdsbevegelsen og den lavkirkelige bevegelsen – motkulturer som fikk stor innflytelse på lokal og statlig politikk, nasjonal identitet og nasjonal selvstendighetskamp. Skolehusenes storhetstid varte kun i underkant av et århundre. På 1950- og 1960- tallet gikk de fleste ut av bruk grunnet nye skolereformer, økte krav til undervisningslokalene, fraflytting og bedre kommunikasjon. Noen ble solgt til private og brukt som hus eller hytter, andre ble gitt til befolkningen for bruk som grendehus og noen få ble tatt i bruk som bedehus. Mange ble imidlertid stående tomme og til forfalls og en del ble revet. I nærmere 30 år har det forligget en politisk bestilling til kulturminneforvaltningen i Norge om at et representativt utvalg kulturminner skal ivaretas, et utvalg som skal reflektere ulike sosiale, kulturelle og geografiske aspekter. Skolehusene bygget etter fastskolereformen har på tross av dette blitt viet lite oppmerksomhet fra kulturminneforvaltningens side. Først i 2012 ble et skolehus fredet. I denne avhandlingen undersøkes hvordan skolehuset er forstått som kulturminne i lokalsamfunnet og av statlig og offentlig kulturminneforvaltning og bakgrunnen for dette.

5. PUBLIKATIONER
Berg, Anne (2015) The State of Autonomy: The social liberal state and the politics of financing non-formal education in Sweden c. 1870-1910, Scandinavian Journal of History,
40:1, 48-69, DOI: 10.1080/03468755.2014.986752

Burman, Anders (2014). Pedagogikens idéhistoria: uppfostringsidéer och bildningsideal under 2 500 år. 1. uppl. Lund: Studentlitteratur.

Catherine Burke, Ian Grosvenor and Björn Norlin (red.), Engaging with Educational Space: Visualizing Spaces of Teaching and Learning, Umeå Studies in History and Education 8, Umeå 2014. Fulltext: http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:764061/FULLTEXT01.pdf

Elmersjö, Henrik Åström. ”Historical culture and peace education: Some issues for history education as a means of conflict resolution.” In Contesting and constructing international perspectives in global education, edited by Ruth Reynolds et al., 161–172. Rotterdam: Sense Publishers, 2015.

Forsell, Håkan, ”The city as instructor: pedagogical avant-garde and urban literacy in Germany around World War 1”, in Education, childhood and anarchism: talking Colin Ward, edited by Catherine Burke & Ken Jones (Routledge, 2014).

Isaksson, Joakim, and Rafael Linqvist. “What is the Meaning of Special Education? Problem Representations in Swedish Policy Documents, late 1970s-2014,” European Journal of Special Needs Education 30(1) (February 2015): 122-137.

Anna Larsson och Björn Norlin (red.), Beyond the Classroom: Studies on Pupils and Informal Schooling Processes in Modern Europe, Peter Lang (Studia Educationis Historica), Frankfurt am Main 2014. Info: http://www.humfak.umu.se/english/about/news/newsdetailpage/beyond-the-classroom.cid245020

Lindell, Ebbe (2014). Nyare läsläror: En analys av läseböcker från 1900-talet (Uppsala: Föreningen för Svensk undervisningshistoria).

Loima, Jyrki. “A Case Study of Education and Nationalism: The Multicultural Fight for ‘Souls and Minds’ in Finland, 1891-1921,” Historian76 (4) (Winter 2014): 750-765.

Melldahl, Andreas. “Utbildningens värde: Fördelning, avkastning och social reproduktion under 1900-talet. Diss. SEC, EDU, Uppsala universitet, 2015. Fulltext: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-237872

Nilsson, Ingela. Nationalism i fredens tjänst: Svenska skolornas fredsförening, fredsfostran och historieundervisning 1919-1939. Umeå studies in history and education 9. Umeå: Umeå universitet, 2015.

Whittaker, David J (2014). “The impact and legacy of educational sloyd: Head and hands in harness (in collaboration with Gisli Thorsteinsson, Brynjar Olafsson, Aki Rasinen, and Esa-Matti Järvinen). Abingdon: Routledge.

**************************************************************************
Den som till äventyrs inte längre vill nås av dessa utskick kan meddela detta genom att besvara detta mejl med för ändamålet lämplig fras. **************************************************************************
Vänliga hälsningar, Johannes

Annonser